Dørenes og vinduets historie går hånd i hånd med byggekunstens historie. I tillegg til at vinduer og dører har hatt sin funksjonalitet, har de også vært en avgjørende del av bygningers egenart til alle tider. Produktene har fulgt stilartenes utvikling, og stilene har vært preget av utviklingen av dørene og vinduene.

Barokk
Barokken dominerte på kontinentet ca. 1580 – 1710 og i Norge i perioden 1650 til 1750.
Barokk er på portugisisk navnet på en buklet, uregelmessig perle.
Italia: Kirkestil. Peterskirken i Roma, påbegynt i 1503 i renessansestil, fullført i barokkstil. Maler: Michelangelo.

Fyrstebarokk:
Eneveldets tid for fyrstene. Byggmestere og billedkunstnere ble satt til å forherlige de regjerendes makt og storhet og levere en forgylt ramme om deres herskertilværelse så praktfull at den kunne overbevise alle om hvor rike og mektige de var.
Kirkebarokk:
Mot-reformasjonens tid. Pavekirken samlet alle sine krefter på å erobre tilbake det den hadde tapt under reformasjonen. "Reklamen" - vise sin makt ved å demonstrere sin rikdom.

Borgerbarokk:
Det hollandske borgerskap satt godt i det, takket være utstrakt handel og sjøfart. Hos dem ble ikke kunsten brukt til å imponere andre med. De bygget hus som de innredet mest mulig komfortabelt, lot male bilder som de kunne glede seg over. Malere: Rembrandt, Rubens.

I NORGE:
Trelasthandel. Arkitektur: Fasadevirkning
Kjennetegn: Listverk og andre snekkerdetaljer. Dør og vindusomramning av kraftige materialer med store rikelige profiler. Smårutete vinduer i trehus. Små glass pga. grenser for hvor store glassflater man kunne produsere.
Treskurdtradisjoner vekkes til live, barokken danner grunnlaget for treskjærerkunsten slik vi kjenner den fra praktfulle framskap, senger, klokker osv. Rosemaling kommer også nå. Møblene ble etter hvert mer dekorative enn konstruktive. Rike utskjæringer.
Farger: Jordfarger dominerer både her hjemme og ute.

Rokokko
På kontinentet: ca 1730 - 1760
I Norge: ca 1750 - 1780
Kommer av det franske ordet "rocaille": En uregelmessig, kustig oppbygget klippe.
Rokokko er en lett og grasiøs stil. Asymmetriske ornamenter med c-former. I første rekke en interiørstil.
Eksteriør: holder fast ved barokkens hovedprinsipp for arkitektur. Aksefasthet, haveanlett.
I NORGE:
Rosemaling, særlig i Telemark og Hallingdal.

Typiske trekk er den lille elegante utsvingen av takflaten som fikk stor utbredelse på Vestlandet, og som også preger mange Bergenshus.
Farger: Tandre, kjølige pastellfarger som blek blått og blek grønt. Omramming rundt vinduer og dører ble gjerne malt i kontrastfarger. Vanlige folks hus ble fremdeles malt med jordfarger.
Louis seize

I Frankrike:ca 1750 - 1790
I England: ca 1760 - 1800
I Norge:ca 1780 – 1810

Uttales Lui Sæs, oppkalt etter Ludvig den 16. av Frankrike.
Stilen ble kort - en overgangs-stil. Leder over mot Empiren.
Antikken som forbilde. Urner, girlander, blomster, medaljonger, sløyfer. Vesentlig en interiørstil. Stolene får rette ben, (antikke søyler som forbilde). I Sverige kalles stilen "Gustaviansk" etter kong Gustav III.
I NORGE:
Lystgårder bygges i utkanten av byene. Spesielt langs Østlands-/Sørlandskysten. Rikdom på detaljer på inngangsdører og interiørdetaljer.
Farger: Lyse, lette farger, gjerne i gråtoner. Hvitmalte hus (hvitt var en kostbar farge) som ga assosiasjoner om antikkens hvite marmor.
Denne perioden hadde stor betydning for norsk panelarktitektur - først i byene, senere ut over landet.

Empire
I Frankrike, England ca 1805 - 1830
I Norge ca 1810 - 1830

Utales Ampir, oppkalt etter den franske keiser Napoleon's imperium (1804 - 1814).
Kommer inn på det keiserlige og storslagne. Napoleon lot bygge triumfbuer som i oldtidens Roma. Strenghet, enkelthet.
I NORGE
Slottet i Oslo, Universitetet i Oslo.
Norge var på denne tiden et fattig land, og vi hadde små muligheter for luksus. Uttrykket blir mer enkelt og beskjedent i forhold til Europa ellers, men vi har likevel bygninger og vakre møbler av høy kvalitet fra denne perioden. Empiren fikk størst innflytelse på landets trearkitektur. F.eks. i sørlandsbyene.
Vinduene får større glassruter enn tidligere, interiørene lyse. Enkel møblering.

Sveitserstilen
I Norge: ca 1850 – 1910

Ingen annen stilart kan måle seg med sveitserstilen i popularitet her i landet. En av årsakene er at detter den første stilen som først og fremst er egnet for trehus. Båndsagen gjorde sitt inntog, og dette gjorde at den vanlige huseier kunne dekorere huset sitt med snekkerdetaljer som ble masseprodusert. Alle ledd av bygningen får rik utforming. Vindusomramminger, bjelke-ender, takutspring, rekkverk osv. ble rikt dekorert.
Utskjelt av arkitekter - elsket av allmenheten.
Farger: I dag forbinder vi husene med hvit farge, men opprinnelig har de vært malt i flere farger, mens detaljene hadde mørkere farger enn veggflatene.

Jugend
I Norge: ca 1900 - 1910
Kort, hektisk periode. Stor frodighet. Myke linjer, organiske former. Interiør, dekorasjoner, smykker. Liten markering i vanlig husbygging. Dette ble ingen folkestil.
Bygninger: Historisk museum i Oslo. Etter brannen i Ålesund i 1904 ble byen bygget opp i sin helhet som Jugendby.
Vinduer: Øverste parti er delt opp i småruter.

Funksjonalismen
I Norge: 1920 1940
William Morris, engelsk brukskunstner på slutten av 1800 - tallet jobbet hardt med å holde på det enkle og rasjonelle som mål. Konstruksjoner skal svare til møblets oppgave, være så enkel og logisk som mulig.
I NORGE
Hus med flate tak og vinduer i hjørnene. "Nakne, kalde" interiører, møbler av stålrør, neonlys osv. Slagord: "Huset som en maskin til å bo i" og "Formen skal følge av funksjonen".
Andre kjente navn på funksjonalisme: Modernisme, art-deco, jazz-stil. Mest vanlig er likevel navnet FUNKIS.
I 1930 - årene var funksjonalismen symbol for en lys og håpefull ny verden. I dag får funksjonalismen "skylden" for nesten alt som er gått galt i arkitektur og i miljø og byplanlegging.

1560-1800 Blyglassvindu	1730-1830 Rokokko	1730-1830 Klassisisme
1780-1880 Empire	1810-1880 Senempire	1810-1880 Historisme
1870-1910 Historisme	1900-1920 Jugend	1930-1960 Funksjonalisme