HASÅS AS tlf 33 43 95 00 fax 33 43 95 10

eik

munkeik

Gulvet finnes i:
Bredder: 194-205mm
Tykkelse: 13 mm
Overflatebehandling: børstet og mørkoljet

Det finnes 200-300 eikearter på jorden. 12 av disse vokser i Europa. Det er to typer eik i Norge: Sommereik (Q. robur) og vintereik (Q. petrea). Artene er temmelig like i egenskaper og behandles under ett. . Eik kan vokse til 525 m o.h. og fins hovedsakelig isprengt annen lauvskog.	Munkeik børstet og mørkoljet (klikk for større versjon)
Eik er varmekjær, og unge skudd er utsatt for vårfrost. Som ung tåler den en del skygge og kan stå under skjerm mens den er lyskrevende som eldre. Eik bærer nøtter fra den er 50 - 60 år, og det er gjerne 4 - 6 år mellom gode nøtteår. Den skyter lett stubbeskudd. Karakteristisk for eik er evnen til å sette sankthansskudd (to skudd årlig). Eika setter dessuten lett vanris som gir kvalitetsfeil. Eik angripes lite av råte, men er utsatt for beiting og barkgnag. I ungdommen er eik hurtigvoksende. Både høyde og diametertilvekst er ganske utholdende, så eika kan få store dimensjoner. Det er målt høyder på 38 m og diameter på ca 2,5 m. Eik ligger under gran i masseproduksjon pr. arealenhet. Den er svært stormsterk og kan bli 1 000 - 1 500 år gammel.
Veden er hard og slitesterk og brukes hovedsakelig til parkett og møbler. Det stående eikevolumet har økt kraftig de siste 70 åra. Eik står i en særstilling når det gjelder antall arter knytta til et enkelt treslag. Eik er det treslaget som har flest insektarter knytta til seg, og de fleste av disse utnytter eika når den er død eller døende. Ruteskorpe og safrankjuke er knytta til grov, liggende død eik (Haugset m.fl. 1996). Nær 550 insektarter skal være knytta til eik, enten direkte eller som parasitter og rovdyr på disse. Eika er på frammarsj i Norge. Veitenskapligt navn: 1.Quercus robour 2.Quercus petraea Densitet: Lufttørr:690–760 kg/kbm Hardhetstall overflate: Brinell 3,7 (middelverdi)