Furu fins naturlig i alle landsdeler og går
900 - 1 000 m o.h. som skog. Furu er pionertreslag og dominerer ofte på tørre steder, på magre sand- og grusmoer og på grunne morenemarker. Furu har mindre næringskrav og tåler tørke mye bedre enn gran, men må ha atskillig mer lys.

Furu har lett for å forynge seg naturlig og vokser fort i ungdommen. I fri stilling
kan furua sette frø i 15 -20-års alderen og i bestand fra 30 - 50-års alder. Furu har ikke så utprega frøår som gran og gir noe frø årlig. Det er 3 - 5 år mellom frøåra i lavlandet sørpå mens det nordover og til fjells kan være 10 - 15 år mellom gode frøår. Knopp- og greintørkesopp og snøskyttesopp kan gjøre foryngelse av furu vanskelig, og elg er mange steder til stor hinder for foryngelse. Små furuplanter har mindre evne til å komme seg etter lang undertrykkelse enn granplanter.

Furu har stor motstandskraft mot råte.

Furu lakkert	Furu lutet	Furu lutet og oljet
Furu oljet

Furu er et relativt mykt treslag . Fuktbevegelsene er ett relativt mjukt och lättkluvet träslag. Fuktrörelserna är moderate og har bra holdfastegenskaper i forhold til l densiteten.

Vitenskaplig navn:
Pinus silvestris
Densitet:
Lufttørr: 480–530 kg/kbm
Hardhetstalloverflate:
Brinell 1,6 (middelverdi)

Lutet og hvitoljet (klikk for større versjon)