Hengebjørk er vanlig i lavlandet nord til Trøndelag og kan gå opp til 500 m o.h. Det fins spredte forekomster i Saltdal og Pasvik. Hengebjørk har 28 kromosomer i motsetning til dunbjørk som har 56. Hengebjørk er mer varmekrevende enn dunbjørk og er lyskrevende.
Hengebjørk er dessuten mer knytta til tørre og varme vokseplasser enn dunbjørk. Den har rik frøproduksjon med blomstring og frøsetting nesten hvert år og okkuperer lett store blottlagte områder
Størst produksjon får den på moldrik, djup jord med frisk fuktighet, men den kan også vokse bra på noe tørr og kalkfattig mark, særlig hvis finjordinnholdet er relativt høyt.

Hengebjørk kan bli 30 m høy mens dunbjørk kan bli 20 m. Bjørk ligger over gran i middeltilvekst (masseproduksjon) fram til ca. 50-års alderen, men deretter går grana forbi. Fordi bjørk har større tørrstoffinnhold enn gran pr. m3, kan tørrstoffproduksjonen bli like stor pr. arealenhet under gunstige forhold. Hengebjørk har større volumproduksjon enn dunbjørk der begge kan vokse.